Det islandske finansdepartementet la i forrige uke frem den økonomiske prognosen for 2009-2014. Det var urovekkende lesning for mange, særlig ettersom det ble hevdet at det kan komme til å ta 30 år før Island møter Maastrict-kriteriene. Dette er krav som må oppfylles før et land kan bli med i eurosonen. Kravene sier blant annet at inflasjon og rentenivå må være lavt, at budsjettunderskuddet må være under tre prosent av BNP og at statsgjelden ikke skal overstige 60 prosent av BNP.
Det kan unektelig se dystert ut. Island møter for øyeblikket ingen av Maastricht- kriteriene. Inflasjonen vil i år ligge på 10 % i gjennomsnitt, renten på 11,8 % og underskuddet på 14,1 %. Ifølge finansdepartementet ligger statsgjelden i 2009 på 103 % av BNP.
Det er lite som tyder på at den islandske kronen kommer til å styrke seg før tidligst i 2011. Mange islendinger ser derfor på euroen som hovedgrunn for å søke EU-medlemskap og ønsker å kunne ta i bruk euro så fort som mulig. Å vente 30 år virker uutholdelig lenge for mange.
Mye avhenger naturligvis av hvor raskt verdensøkonomien kommer seg på bena igjen etter finanskrisen, samt i hvilken grad Island vil være kredittverdig i internasjonal sammenheng i fremtiden. I følge prognoser vil rentebetalinger spise opp 6-7 % av islandsk BNP i årene fremover.
Den gode nyheten er at finansdepartementet forventer en dramatisk nedgang i både inflasjons- og rentenivå de neste årene. I tillegg kommer underskuddet til å reduseres. Nylig ble det gitt ut en bok, som tar for seg hvordan euroen ble til. Den viser hvordan rentenivåene på statsgjeld gikk ned i Europa da de nasjonale rentenivåene ble harmonisert med det tyske før lanseringen av EUs pengeunion i 1999. Dette gjorde det mulig for Italia og andre medlemsland å redusere sine respektive statsunderskudd betraktelig, og dermed kvalifisere for euro. Det samme kan komme til å skje med Island, når landet forbereder seg på å bli med i eurosamarbeidet.
Det største hinderet på vei til et eventuelt medlemskap i eurosonen synes å være statsgjeld. I den forbindelse er det verdt å notere at EU-traktaten i artikkel 104 åpner for at offentlig gjeld over 60 % av BNP som "synker tilstrekkelig raskt og nærmer seg referanseverdien i et tilfredsstillende tempo" likevel kan tilfredsstille Maastricht-traktatens kriterium for offentlige finanser.
Med andre ord, det er ikke utelukket at et land kan kvalifisere for euro selv om gjeldsnivået er over 60 %, så lenge gjelden tydelig er på vei nedover. Det finnes dessuten flere medlemsland med gjeldsnivåer over 60 % som på bakgrunn av artikkel 104 har blitt innlemmet i eurosamarbeidet eksempelvis Belgia, Italia og Hellas. | 
